Aktivitetsdata vs. kostnadsdata

Datakilder og datakvalitet er aktuelle tema om dagen, her har vi oppsummert noen punkter som forklarer hvorfor aktivitetsdata/mengdedata blir rangert som den foretrukne metoden av GHG-protokollen.

GHG-protokollen anerkjenner betydningen av aktivitetsdata for å måle og rapportere direkte utslipp, mens kostnadsbaserte data blir brukt som en tilnærming for å beregne indirekte utslipp i Scope 3. Protokollen oppfordrer likevel organisasjoner til å samle inn mest mulig nøyaktig data i alle Scope for å sikre pålitelige og troverdige klimaregnskap.

1. Presisjon og nøyaktighet: Aktivitetsdata gir mer presise og nøyaktige målinger av klimapåvirkningen knyttet til spesifikke aktiviteter eller prosesser. Ved å samle inn data om faktisk aktivitet og mengder, kan man beregne utslippene mer nøyaktig enn ved å bare basere seg på kostnader eller estimater. Dette gir et mer pålitelig grunnlag for å identifisere områder med høyest klimapåvirkning og sette mål for reduksjon.
2. Identifisering av utslippskilder: Aktivitetsdata hjelper til med å identifisere de konkrete kildene til utslippene. Ved å samle inn informasjon om aktiviteter og mengder, kan man identifisere hvilke prosesser eller aktiviteter som bidrar mest til klimapåvirkningen. Dette gjør det mulig å målrette tiltak mot de spesifikke områdene som trenger mest oppmerksomhet for å redusere utslippene.
3. Mulighet for målrettede tiltak: Med aktivitetsdata kan man utvikle og implementere målrettede tiltak for å redusere utslippene som for eksempel SBTi. Ved å ha innsikt i hvilke aktiviteter som har størst påvirkning, kan man identifisere og implementere spesifikke tiltak som er mest effektive for å redusere utslippene i disse områdene. Dette kan bidra til en mer effektiv og målrettet klimastrategi.
4. Potensial for forbedret sporbarhet og transparens: Aktivitetsdata gir også mulighet for bedre sporbarhet og transparens i klimaregnskapet. Ved å ha nøyaktig informasjon om aktiviteter og mengder kan man dokumentere og kommunisere utslippene på en mer transparent måte. Dette kan være viktig for å bygge tillit hos interessenter og bidra til et mer åpent og ansvarlig klimaregnskap.

Selv om aktivitetsdata kan være mer ressurskrevende å samle inn og behandle sammenlignet med kostnadsbasert data, kan de bidra til å styrke klimaregnskapet ved å gi mer nøyaktig informasjon om utslippene og identifisere de mest effektive tiltakene for reduksjon.