Registrering av avfall i GHG123
Når du skal legge inn avfallstall i GHG123 må du legge inn avfallsmengden og to spesifiseringer:-
Avfallstype - dette viser hvilken fraksjon avfall det er, som f.eks. papir, plast eller restavfall.
-
Avfallshåndtering - dette viser hva som skjer med avfallet etter at renovatøren har hentet det. I GHG123 bruker vi faktorer fra DEFRA, hvor avfallshåndteringen er delt inn i følgende alternativer, rangert fra lavest til høyest CO2e-faktor.
-
Reuse - noen materialer (klær, tremateriale osv) kan bli gjenbrukt
-
Composting - matavfall eller hageavfall kan bli sendt til kompostering for å bli til jord.
-
Recycling - felles for all resirkulering av avfall
-
Recycling, closed loop - metall, glass, plast, papir osv kan bli sendt til materialgjenvinning, hvor avfallet blir til nye produkter av samme type.
-
Recycling, open loop - elektronikk, murstein og andre materialer kan bli materialgjenvunnet til andre type produkter.
-
Anaerob digestion - når organisk materiale (matavfall) råtner uten tilgang til oksygen dannes biogass, som er en form for energigjenvinning.
-
Incineration - restavfall blir ofte brent for å produsere fjernvarme, dette kalles energigjenvinning.
-
Landfill - dette gjelder avfall som ikke kan materialgjenvinnes eller energigjenvinnes, f.eks. konstruksjonsavfall eller bunnaske fra forbrenningsanlegg.
-
Som du ser over er det slik at ikke alle typer behandling er relevant for alle typer avfall.
Resirkulering og energigjenvinning
Resirkulering, eller materialgjenvinning, er å gjenvinne avfall slik at materialer eller stoffer kan benyttes som resirkulerte råvarer. Kompostering (Composting), resirkulering (Recycling, closed loop og Recycling, open loop) og gjenbruk (Reuse) regnes som resirkulering/materialgjenvinning i GHG123.
Energigjenvinning er forbrenning av avfall der spillvarme fra forbrenningen for eksempel brukes som fjernvarme. Forbrenning (Incineration) og anaerob forbrenning (Anaerob digestion) regnes som energigjenvinning i GHG123.
Hvordan kalkuleres utslippene fra avfallshåndtering?
Slik GHG-protokollen regner utslipp fra avfall er det kun transport av avfall til behandling som skal telles med, og ikke selve behandlingen.
Noen eksempler:
-
For papir som sendes til materialgjenvinning (resirkulering) telles transporten av avfallet med for virksomhetens Scope 3-regnskap under Avfallshåndtering. Det som skjer i etterkant, når et gjenvinningsanlegg prosesserer papiret for å bli nytt papir, teller med i Scope 3 i klimaregnskapet for virksomheten som kjøper det resirkulerte papiret (i tillegg til Scope 1 for selve virksomheten som utfører gjenvinningen).
-
For restavfall som sendes til energigjenvinning (forbrenning til fjernvarme) telles transporten av avfallet med for virksomhetens Scope 3-regnskap under Avfallshåndtering. Utslippene som kommer fra forbrenningen teller med i Scope 2 i klimaregnskapet for virksomheten som kjøper fjernvarmen, samt i Scope 1 for virksomheten som utfører forbrenningen.
Unntaket er avfall som går til deponi, altså at det ikke utnyttes videre som en ressurs. I dette tilfellet telles selve deponeringsprosessen med i klimaregnskapet for virksomheten som har produsert avfallet.
Det kan virke lite intuitivt å føre det på denne måten, ettersom faktoren for å kvitte seg med restavfall tilsvarer den som brukes for avfall som sendes til gjenvinning, så man ser ikke fordel av å sende materiale til kildesortering. Det er likevel viktig å huske på at materialgjenvinning (resirkulering) er bedre for miljøet enn energigjenvinning (fjernvarme), ettersom man ved forbrenning går glipp av muligheter til å gjenbruke videre. Les gjerne mer på https://snl.no/avfallshierarki.
