Hvordan begynne med klimaregnskap?

Mange virksomheter er usikre på hvordan man kommer i gang med et klimaregnskap, dette er stegene vi anbefaler:

  1. Identifiser de viktigste utslippskildene: Ulike virksomheter vil ha ulike kilder til utslipp. Noen av de vanligste er drivstoff-forbruk, strømforbruk, flyreiser og håndtering av avfall. Innkjøp av varer og tjenester kan også ha en stor klimapåvirkning. Hvis dere ønsker hjelp til kartlegging, kan våre rådgivere bistå, ta kontakt med oss. 

  2. Samle inn data: «Aktivitetsdata» er fellesbetegnelse på mengdedata som brukes for å regne ut utslippene, f.eks. kWh brukt i løpet av en måned, eller kilo avfall produsert i løpet av et år. Noen av disse tallene er enklere å samle inn enn andre. Det kan være hensiktsmessig å begynne sin datainnsamling med tallene som man har allerede god oversikt over; dette er ofte dem som befinner seg i Scope 1 (direkte utslipp) eller Scope 2 (indirekte utslipp fra innkjøpt energi).
    Dere kan også velge hvor ofte dere ønsker å samle inn aktivitetsdata. Noen virksomheter samler inn disse dataene en gang i året, mens andre ønsker å følge trender gjennom året og registrerer data månedlig eller kvartalsvis.
    Etter hvert som virksomheten får bedre kontroll på kilder til aktivitetsdata vil det være lettere å samle inn også andre typer data, som f.eks. dem som er knyttet til innkjøp av varer.

  3. Kalkuler utslippene: For å kalkulere klimapåvirkningen trenger man utslippsfaktorer, og i de fleste tilfellene regner man ut påvirkningen ved å gange aktivitetsdata med en utslippsfaktor. Noen slike faktorer finnes tilgjengelig fra f.eks. Defra, men vi anbefaler å bruke en programvareløsning som sikrer at faktorene alltid er oppdatert og at resultatene blir regnet ut riktig. Vår programvareløsning heter GHG123.

  4. Sett mål og følg opp jevnlig: Det har liten hensikt å lage klimaregnskap bare for å lage klimaregnskap. Det er viktig å sette seg mål for reduksjon, og et klimaregnskap kan være en viktig brikke i virksomhetens totale miljøstyring.
    Hvis virksomheten har flere enheter, kan det f.eks. være relevant å se hvilke enheter som har lavest utslipp og sikre at de gode ideene blir delt med alle.