Carbon Border Adjustment Mechanism, bedre kjent som CBAM, er en del av EUs klimapakke (Klar for 55 / fit-for-55) hvor målet er å redusere utslippene av klimagasser med 55% fra 1990 innen 2030. Så hva innebærer det?
Tilbake i 2021 presenterte Europakommisjonen en forslagspakke de kalte for "Fit-for-55", hvor målet med pakken var å nå EUs omfattende 2030-miljømål. Et av nøkkelelementene i denne pakken var Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM).
I korte trekk innebærer CBAM påleggelse av karbonpris på import av et målrettet utvalg av produkter. Formålet var å forhindre det de kalte for "karbonlekkasje", at produksjon flyttes til land med mindre etablert klimapolitikk for å unngå europeiske kostnader knyttet til utslipp.
Hvilke produkter er omfattet av CBAM?
Den første listen over målrettede produkter er innen segmenter som elektrisitet, jern, stål, aluminium, kunstgjødsel og strøm. Import av såkalte CBAM-varer vil i de fleste tilfeller bli dyrere og medføre betraktelige rapporteringsforpliktelser. I Norge er forordningen til behandling i Parlamentet og Rådet, og det rår fremdeles tvil om når det eventuelt blir vedtatt og om det er å anse som EØS-relevant. I en nyere artikkel fra Energi og Klima, hevdes det at CBAM kommer til å bli en del av EØS-avtalen.
Formålet med CBAM
CBAM er en avgift som importøren av de målrettede produktene må betale. Tanken er at den skal sikre at land som eksempelvis Kina ikke kan selge 'skitten aluminium' eller sement i Europa, til en billig penge. CBAM skal fases inn over ti år, og i samme periode skal gratis utslippskvoter for industrien fases ut. Videre er håpet at CBAM skal sørge for at land utenfor Europa skal innføre ordninger som sørger for at en må bøte for utslipp, og at produksjonsselskaper innenfor Europa ikke skal flytte produksjonen utenfor Europa.
Således kan en se på CBAM som en "karbontoll", hvor importører av de nevnte kategoriene må kjøpe sertifikater hvis pris speiler rådende kvotepris. Dette skal føre til at importørene dermed vil ha noenlunde samme rammevilkår som EU-produsenter. Ordningen skal etter planen innføres gradvis fra 2023, hvor importører i årene fram til 2026 kun skal rapportere direkte og indirekte utslipp, og fra 2026 kjøpe sertifikater for de direkte utslippene.
Implikasjoner for CO2-kompenasjonsordningen
Tidligere har sektorer som anses som sårbare for karbonlekkasje mottatt rause gratiskvoter, og i enkelte tilfeller spesifikk CO2-kompensasjon så som i Norge, for å forhindre lekkasje. Et viktig element i CBAM er at gratiskvoter skal reduseres med 10% årlig fra 2026, og være fullstendig erstattet av CBAM i 2036. Dette førte til at analytikere tvilte på at CBAM ville godtas av WTO og krav om likebehandling av aktører. Viktige internasjonale aktører som USA, Russland, Kina og India, uttrykte ulike former for skepsis til CBAM.
Når kommer CBAM?
Tidligere i Juni 2022 klarte ikke parlamentet å enes om CBAM eller reform av kvotehandelssystemet. Det er per nå meislet ut et nytt kompromiss, men saken er langt fra avgjort. Trolig kommer mer til å skje i løpet av høsten 2022, men dette er en omfattende prosess.