Derfor burde du ha et klimaregnskap

I denne artikkelen vil vi utrede om det du trenger å vite om bærekraftsrapportering i 2022, og hvorfor nettopp et klimaregnskap vil være hensiktsmessig for din virksomhet å ha.

Rapportering på bærekraft har blitt et hett tema i 2022. I løpet av de siste tolv månedene har vi i Emisoft merket en markant økning av søk på klimaregnskap og klikk på vår nettside. Noe som trolig vil fortsette med EUs intensivering av taksonomien. 

I denne artikkelen vil vi derfor ta leseren igjennom hva en trenger å vite om bærekraftsrapportering, herunder: Krav, fremgangsmåte, samt de viktigste fordelene. 

Hva legges i bærekraftsrapportering?

Enkelt forklart er bærekraftsrapportering en form for ikke-finansiell rapportering, hvor bedrifter presenterer deres bærekraftsmål og tilknyttede aktiviteter. Dette inkluderer gjerne tidligere resultater og en introduksjon av virksomhetens interessenter (kunder, ansatte o.l).

Ettersom at det stadig kommer strengere krav fra myndigheter og interessenter, har denne ikke-finansielle rapporteringen gått fra å være nærmest en ren kommunikasjonsøvelse til å bli en viktig del av bedrifters selskapsinformasjon. I tillegg ser vi nå at flere fond og investorer satser utelukkende på "grønne investeringer", kombinert med at myndighetene stadig lager nye incentiver for å jobbe mer bærekraftig (eks. anbudsprosesser o.l). 

EUs Taksonomi er også et eksempel på et slikt initativ. I utgangspunktet er Taksonomien laget for store bedrifter, i hovedsak børsnoterte selskap med over 500 ansatte. Disse må rapportere på hvor stor andel av bedriften - både investeringer og operasjonelle aktiviteter - som er grønn i henhold til Taksonomien. Dette vil i neste omgang ha konsekvenser for små og mellomstore bedrifter, som er en del av de samme verdi- og leverandørkjedene. For å vinne anbud eller kontrakter opp mot de store bedriftene, må du kunne vise frem bærekraftsregnskapet ditt. 

• Rapportering: Alle må snart begynne å dokumentere hvordan de ligger an på bærekraft. Når vi snakker om at "bærekraft" må til for å være konkurransedyktig, er det langt på vei det det handler om: å kunne dokumentere eget bærekraftarbeid og -avtrykk på en måte som tilfredsstiller kravene som blir stilt fra de store selskaper, det offentlige, finansieringskilder og forbrukere. Og når man dypper nesen i det, finner man fort ut at det finnes veldig mange verktøy der ute for å dokumentere og sertifisere egen bærekrafts-innsats: ISO-sertifiseringer, LCA-dokumentering og klimaregnskap. 
• Regler: Bærekraft skal bli en del av bankenes regelverk. Kravene vil her tilta over tid. På finansieringssiden er det ikke sånn at bankene over natten skal slutte å låne ut til bedrifter som ikke er "grønne" ut i fra EUs taksonomi eller har dårlig ESG-score, da ville plutselig 90% av alle bedrifter stått uten finansiering. Men på lang sikt er det nok slik at man kan gå glipp av gunstigere betingelser hvis man scorer dårlig på EUs Taksonomi. 
• Klassifisering av bærekraft: EUs grønne taksonomi for bærekraftig aktivitet blir etter planen gradvis innført i Norge i løpet av 2022. Taksonomien setter så krtierier for å definere bærekraftig aktivitet hos bedrifter. Tanken er at det skal være målbart hvorvidt ulike aktiviteter eller investeringer kan regnes som bærekraftige eller ikke - knyttet opp mot seks helt konkrete miljømål. Basert på dette kan man gi et tall på hvor stor del av bedriften som defineres som bærekraftig, dette vil være avhengig av bransje. Typisk sett vil det bare være selskaper som utelukkende jobber med eksempelvis fornybar energi som vil kunne oppnå den høyeste scoren. 

Derfor burde både små og mellomstore bedrifter jobbe med bærekraft

Parallelt med EUs grønne vekststrategi, kommer det også lover som krever ESG-rapportering av alle finansielle institusjoner. Med de nye reglene vil de aller fleste finanstransaksjoner - inklusive lån - måtte oppgi ESG-risiko. Alle de fancye ordene som er i omløp og knytter seg mot bærekraftsarbeid koker igrunn ned til noen gangske enkle prinsipper: 

En må venne seg til å tenke bærekraftsrisiko i alt man gjør. Med det menes det å ta inn over seg hva virksomheten risikerer ved å ikke ta klimaendringer og andre bærekraftsutfordringer på alvor. Et aspekt er at man kan være dirkete utsatt for hendelser som skade ved ekstremvær og flom, men kanskje enda mer relevant er det å tenke over hvorvidt bedriften tilbyr noe som markedet kanskje vil ha i fremtiden. Er våre produkter og tjenester aktuelle i fremtiden? Her må en ta høyde for etterspørsel av varer og tjenester som er forenlig med kutt i klimagassutslipp.

Dette innebærer både endring i etterspørsel og risikoen for at kommende lovkrav til bærekraft og klimagassutslipp vil kunne påvirke bedriften. Det handler rett og slett om at man må ta på alvor at bærekraftsprofil er en risiko på linje med alle andre risikoer man står ovenfor som bedrift. I praksis betyr ESG-reglene at banker må kreve dokumentasjon på bærekraftsrisiko når de deler ut lån. I ytterste konsekvens kan man få dyrere finansieringsbetingelser dersom man scorer dårlig på ESG-skalaen. 

Små og mellomstore bedrifter har en viktig rolle i norsk økonomi, de er nemlig kilden til nær halvparten av landets verdier og 47% av arbeidsplassene i norsk sektor. Som en betydelig bidragsyter i økonomien, ofte i form av underleverandør til større virksomheter, vil deler av SMB-markedet treffes av EUs Taksonomi. Konsekvensen er at underleverandører til større virksomheter må produsere bærekraftsdata som de gjerne ikke har jobbet med tidligere. 

Dataen bedriften burde ha kontroll på

Derom bedriften din skal holde seg relevant og fortsette som en leverandør til større virksomheter, oppfordrer vi at virksomheten din (som et minimum) bedrer og opparbeider seg en bredere kjennskap til håndteringen av:

• Utslipp 
• Materialinnkjøp 
• Avfall og energiforbruk
• Sosiale forhold 

For større virksomheter, de med over 70 millioner i omsetning, er dette en plikt - som igjen vil skjerpe kravene til underleverandørene. 

Fordeler med bærekraftsrapportering

Når vi snakker om fordelene av bærekraftsrapportering, er det fordelene av å jobbe bærekraftig (ESG) en må se på. Da er det særlig tre områder som peker seg ut: 

• Konkurransefortrinn: Miljøkrav i offentlige anskaffelser blir stadig høyere. Bedrifter som er dyktige hva gjelder å dokumentere sitt miljøarbeid, vil dermed være bedre kvalifisert til å delta i anbud. Det samme gjelder mot privat sektor. Dette kan underbygges av tall fra Miljøfyrtårn, som viser til at 60% av deres medlemmer opplever betydelig styrket konkurransekraft.
• Lavere kostnader: Ingen virksomheter er tjent med høyt sykefravær eller økte forsikringspremier. På sikt vil det lønne seg å jobbe med bærekraft. Utslippskutt er dessuten tett knyttet opp mot kutt i kostnader, samtidig som at bedre lånebetingelser o.l også resulterer i lavere kostnader. 
• Omdømme og merkevare: Gjennom god dokumentasjon for virksomhetens bærekraftsarbeid, har du et dokument som kan styrke din merkevare. Det vil bli enklere å finne arbeidskraft, samtidig som at en gjerne opplever en økning av aktuelle kunder. Tall fra Bergens Næringsråd viser til at 93% av norske studenter, ikke vil jobbe en plass som ikke tar samfunnsansvaret sitt på alvor. Dermed risikerer en høyere turnover ved ansettelser dersom en ikke tar bærekraft på alvor. 

Hvordan lage en bærekraftsrapport?

Det finnes ulike måter å lage og strukturere en bærekraftsrapport på, det viktigste en burde tenke på i denne sammenheng er:

1. Forpliktelse: 
Det er ikke noe poeng i å lage en bærekraftsrapport om man ikke har et mål om å bli bedre. Derfor burde den første seksjonen, eller delen, ta for seg virksomhetens overordnede klimamål - helst med en tidfesting for når målene skal bli nådd. 

2. Konsekvensutredning: 
Den kanskje mest omfattende seksjonen i bedriftens bærekraftsrapport burde diskutere hva virksomheten selger, og dens ytre påvirkning. Her foreslår vi at bedriften diskuterer virksomhetens ytre påvirkning tilknyttet risiko/muligheter ved å ta for seg følgende temaer: 

• Bedriftsprofil: Fortell om virksomheten, herunder hvilke varer og tjenester den selger til markedet. Gi gjerne navn på selskapets viktigste leverandører. 
• Inkludering av interessenter: Pek ut nøkkelinteressentene til bedriften, både interne og eksterne. Eksempler på dette kan være kunder, leverandører, ansatte, investorer, partnere og myndigheter. 
• Klimaeffekter: Kalkuler virksomhetens klimapåvirkning fra (1) materialer, (2) avfall, (3) energiforbruk og, (4) en redegjørelse av sosiale og økonomiske forhold i virksomheten. Siste punkt knytter seg mot tall som viser fordeling av kjønn, lønnsforskjeller, sykefravær, effektivisering og likviditet. 
• Risiko og muligheter: Økt prising av klimautslipp, endringer i kundeatferd eller utvidede rapporteringsforpliktelser - det finnes her mange risikofaktorer som vil kunne ha en betydelig effekt på selskapets finansielle resultater. 
• Styringsprofil: Hvem er ansvarlig for klimaarbeidet i organisasjonen, og hvilke beslutningsveier og kontrollorganer har dere etablert? 

3. Bærekraftsledelse
Utarbeid et sett med mål, og gi leserne en anledning til å stille spørsmål eller komme med tilbakemeldinger til rapporten og dens innhold. 

• Ledelsens fremgangsmåte: Presenter mål og fremdriftsplan for målene med hensyn til temaene som er redegjort i punktet om klimaeffekter. Gi også en kort forklaring på hvordan virksomheten forvalter temaene.
• Øvrig informasjon: Legg ved en erklæring fra daglig leder, samt annen relevant informasjon som kontaktdetaljer, rapporteringssyklus, og hvilke av FNs bærekraftsmål dere jobber med. 

4. Kommuniser og Evaluer
For at rapporten skal ha effekt, bør den deles med virksomhetens interessenter. Eksempler på interessenter som burde få tilgang på bærekraftsrapporten kan være: Banken, investorer, kunder, forsikringsselskaper, beslutningstagere og andre ansatte. 

Det er videre viktig at målene blir fulgt opp, med løpende oppfølging av eventuelle delmål. På denne måten vil dere bedre sikre at dokumentasjonen og dokumentets intensjon blir etterfulgt. 

Tilskudd til klimatiltak

Bedrifter kan også få tilskudd og støtte for å implementere klima- og energitiltak i sin virksomhet. Innovasjon Norge, Enova og din lokale kommune har flere tilskuddsordninger. 

• Enova-midler: Enova støtter eksempelvis bedrifter som elektrifiserer maskinparken sin, installerer fjernvarme og investerer i solcellepaneler. Fullstendig oversikt finner du her. 
• Forskning og utvikling: SkatteFunn-midler er noe alle næringer og selskapsformer kan søke om for sitt FoU-prosjekt. 
•  EU-midler: Research and innovation for the European Green Deal har et budsjett på 1 milliard euro, hvor bedrifter som utvikler innovative løsninger for å redusere klimautslipp kan søke om tilskudd. 

Hvem må rapportere?

Hvis en ser bort i fra Taksonomien, og ser på det norske regelverket må store foretak ihht. RL, §3-3c. Redegjørelse om samfunnsansvar, rapportere deres samfunnsansvar som da inkluderer ytre miljø. 

Loven gir krav til minimumsinformasjon, men setter ikke konkrete krav til hvordan rapportering skal utformes. For å forenkle arbeidet med rapportering, har det kommet flere standarder som også benyttes av selskaper i Norge. 

For mellomstore selskaper er det regnskapsloven §3-3a. Årsberetningens innhold for regnskapspliktige som ikke er små foretak, som gjør seg gjeldende. Den sier noe om at selskapet må gi opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre negativ miljøpåvirkning.

I tillegg må bedrifter med over 20 ansatte redegjøre etter Likestillings- og diskrimineringsloven. Bedrifter med 70 millioner kroner i omsetning, 50 årsverk, og/eller 35 millioner kroner i balansesum rapportere i henhold til Åpenhetsloven. 

Til tross for at de formelle kravene til ikke-finansiell rapportering ikke er særlig strenge (enda), kan det være smart å starte datainnsamlingen - slik vi har argumentert for tidligere i denne artikkelen.