CSRD refererer til begrepet "dobbel materialitet", hva er dette? Kort forklart er det to viktige perspektiver som en virksomhet tar i betraktning når den identifiserer og rapporterer på sitt bærekraftsarbeid.
Med tradisjonell materialitetsrapportering blir informasjon kun ansett som vesentlig dersom den er knyttet til faktorer som påvirker selskapets økonomiske resultater. Ved dobbel materialitetsrapportering blir også informasjon om hvordan et selskap påvirker verden vurdert som vesentlig.
Dobbel Vesentlighet
Vesentlighetsanalysen i ESRS baserer seg på prinsippet om "dobbel vesentlighet":
-
Ekstern materialitet: Dette aspektet handler om virksomhetens påvirkning på ytre miljø og samfunn. Det innebærer å identifisere og rapportere om vesentlige miljømessige, sosiale og styresettrelaterte (ESG) spørsmål som investorer, kunder, leverandører og samfunnet er opptatt av. Disse spørsmålene kan omfatte klimaendringer, biologisk mangfold, menneskerettigheter, praksis i forsyningskjeden, arbeidsforhold, personvern og mer.
-
Intern materialitet: Dette aspektet innebærer å vurdere hvordan bærekraftsfaktorer og ESG-spørsmål kan påvirke virksomhetens egen forretningsstrategi, risiko og muligheter. Bedrifter må vurdere hvordan disse bærekraftsspørsmålene kan påvirke deres økonomiske resultater, forretningsmodell og langsiktige strategi. For eksempel, hvis en bedrift er sterkt avhengig av fossil energi, kan den stå overfor finansielle risikoer på grunn av nye reguleringer og økende karbonpriser, og må derfor vurdere overgang til mer bærekraftige energikilder for å være konkurransedyktig.
Gjennomføring av Vesentlighetsanalyse
1. Identifisering av påvirkninger: Først identifiseres virksomhetens påvirkninger på mennesker og miljøet, både i egen virksomhet og i verdikjeden.
2. Vurdering av risiko og muligheter: Disse påvirkningene vurderes for å se om de fører til risikoer og muligheter. Dette inkluderer risikoer og muligheter som kommer fra avhengigheter på ressurser.
3. Identifisering av risiko og muligheter ikke knyttet til påvirkninger: Noen risikoer og muligheter kan oppstå uavhengig av virksomhetens direkte påvirkninger, for eksempel gjennom avhengigheter til natur- og menneskelige ressurser.
Vurdering av Materielle Emner
- Et emne anses som materielt hvis det enten har materielle påvirkninger eller materielle risikoer/muligheter, eller begge deler.
- Når et emne er identifisert som materielt, refererer virksomheten til relevante avsløringskrav i ESRS for å bestemme hvilken informasjon som skal rapporteres.
Kriterier for å Bestemme Vesentlighet av Informasjon
- Vesentligheten av informasjon vurderes basert på relevansen: betydningen av informasjonen i forhold til emnet det skildrer, eller dens beslutningsnytte.
- Vesentlig informasjon må også oppfylle kvalitative karakteristika som relevans, troverdighet, sammenlignbarhet, verifiserbarhet og forståelighet.
Anvendelse av Vesentlighetsfilteret
Virksomheten søker å avgjøre hvilken informasjon som er relevant for å rapportere om sine bærekraftige handlinger og mål. Dette innebærer en vurdering av materiell informasjon, som starter på nivået av avsløringskrav (DR) og deretter på datapunktnivå. Informasjon som ikke anses som materiell i henhold til ESRS § 1, kan utelates.
EU-lovgivning og Datapunkter
Virksomheten må inkludere en eksplisitt uttalelse hvis den utelater et datapunkt fra annen EU-lovgivning som er oppført i ESRS 2 vedlegg B, fordi det ikke er materielt.
Vurderinger for Oppstrøms/Nedstrøms Verdikjede
Vesentlighetsvurderingen brukes også til å identifisere materielle IRO-er (Impacts, Risks, and Opportunities) forbundet med virksomheten gjennom direkte og indirekte forretningsforhold i oppstrøms og/eller nedstrøms verdikjeden.
Det er viktig å¨understreke viktigheten av å bruke et omfattende tilnærming til å identifisere og vurdere alle materielle aspekter av virksomhetens drift og innvirkning, både fra et påvirknings- og finansielt perspektiv. Prosessen krever nøye vurdering og bruk av både kvantitative og kvalitative kriterier for å bestemme vesentligheten av ulike bærekraftsaspekter og risikoer.
Her er et eksempel:
Et logistikkselskap som spesialiserer seg på global frakt og transport tar i bruk dobbel materialitet i sin CSRD-rapportering.
Ekstern materialitet: Logistikkselskapet identifiserer og vurderer viktige bærekraftsaspekter som er relevante for deres interessenter, som kunder, leverandører og lokalsamfunn. De erkjenner at transport og frakt kan føre til betydelige utslipp av klimagasser, samt ha innvirkning på luftkvaliteten. For å adressere dette, tar selskapet grep for å redusere karbonavtrykket fra sine operasjoner. De investerer i en moderne og energieffektiv flåte, implementerer alternative drivstoff og støtter utviklingen av grønne transportløsninger.
Intern materialitet: Logistikkselskapet vurderer også hvordan bærekraftsfaktorer kan påvirke deres egen forretningsmodell og økonomiske ytelse. De erkjenner at klimarelaterte reguleringer og økende fokus på bærekraft fra kundene kan påvirke etterspørselen etter miljøvennlige transporttjenester. For å møte disse utfordringene, investerer selskapet i opplæring av ansatte og integrerer en egen bærekraftstrategi. De ser også på hvordan de kan optimalisere sine logistikkruter for å redusere drivstoffkostnader og samtidig minimere miljøpåvirkningen.
Ved å adressere både ekstern og intern materialitet i sin CSRD-rapportering, viser logistikkselskapet sitt engasjement for bærekraftig utvikling av transportsektoren. Dette hjelper interessenter til å forstå hvordan selskapet tar ansvar for sine miljømessige påvirkninger, samtidig som de sikrer sin langsiktige konkurransedyktighet i et stadig mer bærekraftsorientert forretningsmiljø.
Gjennom bruk av dobbel materialitet i CSRD-rapportering oppfordres bedrifter til å se utover sin økonomiske ytelse og vurdere hvordan de påvirker samfunnet og miljøet, samtidig som de også vurderer hvordan samfunnet og miljøet påvirker dem. Dette fremmer åpenhet, ansvarlighet og veloverveide beslutninger for alle involverte interessenter.