Når man skal lage et klimaregnskap for første gang kan det være utfordrende å vite hvor man får tak i grunnlagstall.
Man trenger vanligvis to typer tall:
- Aktivitetsdata er mengdetall som brukes for å regne ut klimagassutslipp. Dette kan for eksempel være strømforbruk (kWh) eller kg restavfall.
- Faktorer brukes for å regne ut klimapåvirkning basert på aktivitetsdata, for eksempel g CO2e pr kWh strøm.
I denne artikkelen fokuserer vi på aktivitetsdata.
Det kan være hensiktsmessig å begynne å samle inn tall i Scope 1 og 2, siden dette må inkluderes hvis man fører klimaregnskap i henhold til GHG-protokollen. Enkelte virksomheter velger å starte prosessen med å gjøre en vesentlighetsanalyse for å kartlegge de viktigste kildene til klimagassutslipp, for så å fokusere på å finne aktivitetsdata for disse kildene.
For å finne aktivitetsdata kan det være lurt å begynne med følgende datakilder:
- Direkte utslipp (Scope 1): Fakturasystem, kjørebok, måleravlesninger og rapporter fra leverandører.
- Indirekte utslipp fra kjøp av energi (Scope 2): Fakturasystem, måleravlesninger og rapporter fra leverandører.
- Andre indirekte utslipp (Scope 3): Fakturasystem, varedeklarasjoner, avfallsrapporter fra renovatør, reiseregningssystem, leverandørrapporter og reisevaneundersøkelser.
Hvis det er vanskelig å finne data kan man be sine leverandører om rapporter som inkluderer mengdedata eller klimapåvirkning. Etter hvert som virksomheten får et godt datagrunnlag i Scope 1 og 2, vil det ofte være relevant å samle inn data i Scope 3. For eksempel er flyreiser en av kategoriene som ofte kan utgjøre et høyt klimagassutslipp.
Har man ikke mulighet til å innhente data kan man gjøre estimeringer. Dette må da beskrives som gir kontekst til klimaregnskapet.
Trenger din virksomhet hjelp til å komme i gang? Emisoft bistår bedrifter med vesentlighetsanalyse for å kartlegge de viktigste områdene i et klimaregnskap. En slik analyse er nyttig hvis man er i tvil om hvilke utslippskilder som er relevante å ta med i klimaregnskapet.