GHG123 tilbyr nå kostnadsfaktorer for innkjøp i Scope 3. Her har vi oppsummert spørsmål og problemstillinger en må ta stilling til.
Spørsmål 1: Hva er kostnadsbaserte faktorer i GHG123?
Svar: Kostnadsfaktorer er en tilnærming for å beregne indirekte utslipp av innkjøp i Scope 3 basert på kostnadsdata. Istedenfor å registrere aktivitetsdata og mengder, brukes kostnadsfaktorer fra Direktoratet for økonomistyring (DFØ) til å estimere utslipp knyttet til innkjøp og aktiviteter målt i NOK.
Spørsmål 2: Hvilke utfordringer kan oppstå ved bruk av kostnadsbaserte faktorer?
Svar:
1. Dobbeltelling: En potensiell utfordring med kostnadsfaktorer er at det kan føre til dobbeltelling av utslipp, spesielt når kostnadsdataene allerede er inkludert med mengdedata i Scope 1 og 2.
Eksempelvis:
Dersom en virksomhet registrerer leiekostnader som inkluderer strømforbruk, som en kostnadsdata i Scope 3 og samtidig inkluderer mengdedata (kWh) for strømforbruk i Scope 2, kan det oppstå dobbeltelling av utslipp.
Strømforbruket er allerede inkludert som mengdedata i Scope 2, og hvis leiekostnadene også blir lagt til som kostnadsdata i Scope 3, vil utslippet knyttet til strømforbruket bli kalkulert to ganger, i tillegg til de andre elementene som inngår i faktoren (avfall, vann, transport osv.) Dette kan gi et unøyaktig bilde av den totale klimapåvirkningen og påvirke påliteligheten av klimaregnskapet.
For å unngå dobbeltelling av utslipp, bør virksomheter være nøye med å sikre at kostnadsdataene som legges inn i GHG123 kun gjelder for innkjøp i Scope 3, og at de ikke overlapper med mengdedata som allerede er inkludert i Scope 1, 2 eller andre Scope 3-kategorier, som transport. Gode rutiner for datakvalitet og kontroll vil bidra til å sikre at kostnadsfaktorer brukes på en nøyaktig og pålitelig måte i klimaregnskapet.
2. Grønne innkjøp blir ikke synlig: En potensiell utfordring med kostnadsfaktorer er at de ikke alltid reflekterer grønne innkjøp eller miljøvennlige valg. Kostnadsdata og faktorene tar ikke hensyn til spesifikke utslippsintensive produkter eller alternative grønne løsninger. Dette kan føre til at klimapåvirkningen undervurderes!
Eksempelvis:
Dersom en virksomhet tar initiativ til å kjøpe produkter fra leverandører med lave klimagassutslipp som en del av deres bærekraftige strategi, kan kostnadsbaserte faktorer basert på slike innkjøp undervurdere den faktiske positive miljøpåvirkningen. Grønne innkjøp kan ofte være dyrere enn alternative produkter med høyere utslipp, og kostnadsfaktorer vil reflektere dette ved å vise høyere utslipp for disse innkjøpene. Det er viktig å huske at høyere kostnader ikke nødvedigvis betyr høyere klimapåvirkning!
For å takle denne utfordringen, bør virksomheter være oppmerksomme på begrensningene ved kostnadsfaktorer og heller supplere med relevante mengdedata der det er mulig. Ved å inkludere spesifikke mengdedata for utslippsintensive innkjøp eller grønne alternativer, vil klimaregnskapet kunne gi en mer nøyaktig og fullstendig bilde av virksomhetens klimapåvirkning. Ved å kombinere både kostnadsdata og mengdedata i GHG123, kan virksomheter få en mer helhetlig forståelse av sin klimapåvirkning og identifisere muligheter for forbedringer mot en mer bærekraftig fremtid.
3. Oppfølging over tid: Kostnadsfaktorene fra DFØ gir et grovt estimat for klimabelastningen av innkjøp knyttet mot artskontoer. Resultatene egner seg dermed ikke for oppfølging over tid, men kan være et verktøy for å identifisere vesentlig utslippskategorier som må følges opp nærmere. Da anbefales det å jobbe med å samle inn mengdedata for å beregne mer nøyaktige utslipp.
Spørsmål 3: Kan man bruke kostnadsfaktorer for kjøp i utlandet i en annen valuta?
Svar: Nei, vi anbefaler ikke å bruke kostnadsfaktorer for kjøp i utlandet i en annen valuta i GHG123. Dette skyldes hovedsakelig at kostnadsfaktorene som er tilgjengelige er basert på norsk statistikk, og tar ikke hensyn til de spesifikke utfordringene knyttet til internasjonale variabler. De ta tar heller ikke høyde for den potensielle usikkerheten som kan oppstå på grunn av variasjoner i valutakurser og andre internasjonale faktorer.
Kostnadsfaktorene fra DFØ er altså best egnet for innkjøp i Norge i NOK. For internasjonale innkjøp i utlandet er det hensiktsmessig å arbeide med faktiske mengdedata for å oppnå riktige og pålitelige resultater i GHG123.
Spørsmål 4: Hvordan kan man sikre påliteligheten av klimaregnskapet når man bruker kostnadsfaktorer?
Svar: For å sikre den høyeste nøyaktigheten og påliteligheten av klimaregnskapet, er det viktig å ta spesifikke tiltak når man bruker kostnadsfaktorer i GHG123. Først og fremst bør man være nøye med å skille mellom kostnadsfaktorer som kun gjelder innkjøpsaktiviteter i Scope 3, og de faktiske aktivitetsdataene for Scope 1 og 2.
Ved å regelmessig vurdere datakvaliteten og dobbeltsjekke at kostnadsdataene er korrekte og oppdaterte, kan man unngå feil og unøyaktigheter som kan påvirke den totale klimapåvirkningen. Det anbefales å følge beste praksis for bruk av kostnadsbaserte faktorer, spesielt de som er levert av DFØ (Direktoratet for økonomistyring).
I tillegg bør virksomheter vurdere å supplere med mengdedata når det er mulig, spesielt for utslippsintensive innkjøp eller grønne alternativer. Dette vil bidra til å gi et mer komplett bilde av klimapåvirkningen og sikre at regnskapet er så nøyaktig som mulig.
Ved å være oppmerksom på disse faktorene og følge beste praksis for bruk av kostnadsbaserte faktorer, kan GHG123 gi virksomheter et pålitelig og nøyaktig klimaregnskap som hjelper dem med å identifisere muligheter for forbedring og arbeide mot en mer bærekraftig fremtid.
Les mer om Aktivitetsdata vs. kostnadsndata